fredag 6. november 2009

Fin fersk festival





Så er dagen opprunden og Oslo Science Fiction-festival står for døren på Blindern.

Programmet er her.

Har du vært sløv nok til ikke å forhåndspåmelde deg, er det bare å møte opp og betale ved inngangen. Du blir ikke sett stygt på.

tirsdag 3. november 2009

Science fiction

Siden det er tid for Oslo Science Fiction-festival til helgen, slenger vi innom med en link til et oppgjør med enda en av disse påstandene om at kirken i middelalderen bekjempet vitenskapen.

Skrevet av Michael Flynn, altså ren science fiction.

Bare å klype seg i armen - ELP reunion

For godt til å være sant, altså usant, men det hevdes nå engang hvitt på blått på ELP siten og hvitt på svart på Greg Lakes.
Mean Fiddler and Classic Rock Magazine are proud to announce that Emerson Lake and Palmer (ELP) will be reforming to bring the inaugural High Voltage festival to a close.

Forty years after ELP opened the legendary Isle Of Wight Festival in 1970, what better act to celebrate Britain's biggest and best Adult Rock Festival.

Fans can expect 'Cannons, Pyrotechnics and a supreme production alongside the stunning musicianship and songs that made ELP the legends they truly are'.

2 November 2009
Stay tuned.

mandag 2. november 2009

Andsnes på utstilling

Selv om ikke få vil oppfatte det som en begivenhet når Leif Ove Andsnes gir ut en ny innspilling, er det denne gangen ekstra stas for enkelte av oss.

For det er ikke til å komme fra at vi lenge har hatt sans for Mussorgskijs Bilder på en utstilling, eller Pictures At An Exhibition som vi og Andsnes liker å kalle den.

Andsnes røper nok noe av grunnen i Dagsavisen.
Noen sier at Emerson Lake & Palmers versjon ble deres inngang til den klassiske musikken. Jeg synes at denne også er veldig tøff, selv om den er langt fra originalen. Den beviser at musikken holder seg gjennom det meste. Vi hører fortsatt Mussorgskij gjennom den anarkistiske tolkningen.
Det er hyggelig å se at anmeldelsene ikke er halvgærne.

søndag 1. november 2009

Når auraene møtes i natten

Så lanseres Det tapte symbol på norsk og pressen lar seg villig være mikrofonstativ for Dan Brown, uten oppfølgingsspørsmål.

Det er ikke bare hans evne til perspektiver og prinsipiell tenkning som... imponerer. Også Browns fromme håp til vitenskapen kan vanskelig oppfattes som annet enn naivt munnhell.

Vi sakser fra Aftenposten.
I lang tid har jeg vært bekymret for at den teknologiske utviklingen en dag ville ødelegge menneskeheten. Enhver teknologisk nyvinning er blitt brukt som våpen, sier han, men legger til at han nå mener verden er inne i en ny epoke.

–Jeg tror vitenskapen vil redde oss og faktisk lære oss hvem vi er, forklarer han.
En god gammel floskel som viser at Dan Brown er like klissete og klisjéete i skrift som i tale.

Heldigvis går journalisten rett på sak, selv om han nok kunne vært noen smuler bedre inne i saken.
Browns omgang med fakta har vært omstridt. Et eksempel er myten om at presten Bérenger Saunière hadde funnet skatten til Tempelridderordenen i Rennes le Chateau i Frankrike.

–Visste du da du skrev DaVinci-koden at Priory of Science [sic] og hele mytologien rundt Rennes le Chateau i en rekke medier og i fransk rettsvesen var avdekket som et falsum?

–Jeg visste det, men jeg tror det ikke. Det er det som er hele meningen med en slik bok. Kirken sier for eksempel at Jesus ble født av en jomfru. Det tror ikke jeg. Så kommer jo kirken og sier at det ikke er sant, forklarer han.
Det er ikke godt å si hva som er verst. Det er ille nok at han plutselig begynner å hevde at han visste om avsløringen da han skrev Da Vinci koden, om han ikke i tillegg bare avfeier den tilståtte Sionsbrødre-forfalskningen (som altså for Aftenposten klinger som en vitenskapsorden) med et kjekt at han selv ikke tror det var et falsum.

For så å følge opp med at dette er på linje med at han i motsetning til kirken ikke tror på jomfrufødselen. Logikken er like grei som den er gal. Siden noen er frekke nok til å tro på en ufalsifiserbar religiøs tradisjon, er det altså fritt fram å tro på noe som er falsifisert.

Før han så fremstår som apologet for frimurerne.
Frimurerne har alltid fascinert meg. De bruker og forstår symboler. Det er deres språk. Vi lever i en verden hvor folk dreper hverandre i kampen om hvilken versjon av Gud som er den rette. Jeg har respekt for en organisasjon som samler jøder, muslimer, kristne og folk som ikke engang vet hva de skal kalle sin religion, og minner dem om at de alle egentlig tror på det samme. Vi har her en global organisasjon som kan forene folk fra alle religioner og vise hva de har felles. Dette er en opplyst måte å tenke på. Noe som kan bli en ny global filosofi. Det er derfor det siste ordet i boken er håp, sier Dan Brown.
Uten å beskrive nærmere denne "samme" troen som de har, eller hvorfor frimurerne skulle klare å skape fred i verden i dag når de ikke var i nærheten av å klare det da bevegelsen virkelig samlet de store og mektige, enten vi snakker konger eller kapitalister.

Dan Browns fornekter seg heller ikke i Dagbladets intervju. Igjen henger han seg på det han oppfatter som en positiv bølge, ikke minst fordi den støtter opp under hans New Age-forestillinger, eller det avisens korrekturlesere aksepterer som en «konstant spirituellreise».
Dagbladet forklarer Brown om prinsessens engleskole og troen på sin egen helbredende kraft.

- Dette høres fascinerende ut, sier forfatteren. - Det hadde vært hyggelig å møte henne. Hun høres ut som et opplyst menneske, sier Dan Brown (45) til Dagbladet.

- Hadde du spurt meg om dette for seks år siden, ville jeg vært skeptisk. Men siden «DaVinci-koden» er jeg blitt mer åpen, sier han.
Ikke spesielt underlig at en forfatters refleks er å forsvare egne bøker, men det vitner ikke mye om refleksjon at han ikke har lært en tøddel av kritikken. Eller forstår hvordan Märthas engle- og aurarør oppfattes i den offentlige samtalen.

Når han i stedet slår om seg med avslørende honnørord som "opplyst" og "åpen" viser han igjen avstanden mellom et åpent sinn og høl i huet.

Ikke annet å vente når to auraer møtes i natten. For ikke å si i tåken.

fredag 30. oktober 2009

Dekodet beklager

Av en eller annen grunn har Astrid Melands eminente blogg ikke vært eksponert i høyremargen.

Antagelig skyldes det ren og skjær smålighet og misunnelse. Men nå er det altså rettet opp.

På tide å fremsi noen Ave Mariaer.

torsdag 29. oktober 2009

Dekodet leser lyrikk

Siden det snart er tid for rojal aura og engler på Skavlan, minnes om Eliots heller rojale vers.

To communicate with Mars, converse with spirits,
To report the behaviour of the sea monster,
Describe the horoscope, haruspicate or scry,
Observe disease in signatures, evoke
Biography from the wrinkles of the palm
And tragedy from fingers; release omens
By sortilege, or tea leaves, riddle the inevitable
With playing cards, fiddle with pentagrams
Or barbituric acids, or dissect
The recurrent image into pre-conscious terrors—
To explore the womb, or tomb, or dreams; all these are usual
Pastimes and drugs, and features of the press:
And always will be, some of them especially
When there is distress of nations and perplexity
Whether on the shores of Asia, or in the Edgware Road.
Men's curiosity searches past and future
And clings to that dimension.


Mellom 30 og 50 cm fra hodet.

Berulfsens konspirasjoner

Så nærmer tiden seg for serien med nye og gamle konspirasjoner, behendig ledet av ikke ukjente Torkjell Berulfsen og med enkelte tross alt heller ikke helt ukjente bidragsytere og intervjuoffereobjekter.

Første program er på NRK 1 onsdag 4.11. med temaet Jesus og kristendommen, noe som altså enkelte av oss mener har noen grader av sammenheng.
Finnes det en stor kirkekonspirasjon som har styrt historien? Og finnes det godt bevarte hemmeligheter som Vatikanet vil gjøre alt for å holde skjult?

Flere konspirasjonsteoretikere hevder at Maria Magdalena var den som egentlig ble betrodd arven etter Jesus – men at hun ble stemplet som en demonbesatt hore og fortiet av Vatikanet.

Berulfsen har gått Jesus og kristendommen nærmere i sømmene. Finnes det kanskje hemmeligheter som ville føre til kristendommens fall hvis de ble kjent? Kan det være slik at Jesus muligens ikke døde på korset, men giftet seg og fikk barn med en blodslinje som fortsatt eksisterer?

Berulfsen besøker mange helligesteder, blant annet The Holy Land Experience i Florida, som er blitt kalt kristendommens svar på Disneyland. Der kan man se Jesus blir korsfestet og gjenoppstår seks dager i uken!
Med andre ord skjeløyde skråblikk så det myser etter under en heller ubønnhørlig sol, forhåpentligvis uten at man beveger seg for mye på skråplanet.

tirsdag 27. oktober 2009

aMUSEd

Spent på hvor lenge denne får ligge ute, gitt.



Klar 6'er - noe av det råeste jeg har sett live.

Morsomt hvor mange konsertknep de hadde lånt av ELP, Yes og Jethro Tull.

Bare å vente på DVD'en. Og skaffe sovepose til neste gang billetter legges ut.

mandag 26. oktober 2009

Regjeringsskandalene i kø

Skandalene står i kø for tiden.

En ting er at regnskapet for NAV i 2008 - vi snakker her om tredjeparten av statsbudsjettet - ikke er godkjent av Riksrevisjonen etter en serie alvorlige feil og mangler.

En annen sak er svineinfluensavaksinen som altså ikke er distribuert til områdene der mest folk bor og reiser, men til mer grisgrendte strøk (mulig at begrepet lurte planleggerne, selvsagt).

En tredje sak er gapet mellom behov og midler på årets kollektivbudsjett. Det hele synliggjør på en pinlig måte mangelen på overordnet plan for kollektivtransporten, ikke minst dobbeltspor på de mest utsatte strekninger på Østlandet, som mellom Oslo og Ski.

Dobeltmoralen i å anklage Bush-regjeringen for manglende forståelse av og satsning på miljø, tydeliggjøres ved alt for knappe midler til å redusere bilisme og CO2-utslipp, ved en kollektivsatsning som synes. Hvorfor skal andre tro på FN's klimapanel når ikke engang en rødgrønn regjering gjør det i praksis?

Som om dette ikke var nok stenges Festningstunnelen delvis fram til 5. mai 2010.

Dermed lange køer og fulle transportmidler. Konsekvensen - enten vi nå måtte være på NAV-listene eller ei - er at vi kan miste mye produktiv tid (for ikke å si enda mer fritid).

Selv kjører jeg tog til jobb, men hadde i morges fornøyelsen av å transportere en katt til veterinær og måtte ta kjøre en strekning på E6 som normalt tar 10 minutter - og kanskje 30 når det er kø. I dag brukte jeg nærmere en og en halv time. Selv ikke muligheten til å høre en remastret live CD med ELP kunne kompensere helt.

Det neste halve året tvinges vi nærmest per dekret til å stå om mulig enda tettere sammen på tog og buss enn før - og det midt i en svineinfluensatid, der det nettopp disse områdene vil ta lang tid å få vaksinert spesielt mange i p.g.a. sent ankommet vaksine og lav prioritering.

Selv vil jeg vel få tilbudet en gang over jul, vil jeg tro.

Elementene hver for seg er skandaløse, men summen - eller synergien - er mange ganger verre. Det er ikke bare fordi jeg ikke har for vane å bruke kraftuutrykk at jeg savner ord som er sterke nok til å beskrive mangelen på perspektiv og plan i noe som Regjeringen til syvende og sist må ta fullt ansvar for.

Selvsagt vil det settes inn tiltak for å bedre flere av punktene over, men uten tvil alt for lite og alt for sent. Og ikke på den siste skandalen.
Ruter, NSB og Statens vegvesen oppfordrer bilistene til å bruke buss, bane
og tog i tiden som kommer. Men problemet er at kapasiteten på store deler av
kollektivtrafikken allerede er sprengt, skriver
Budstikka.no.
Informasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby i NSB sier til avisen at NSB ikke har flere togsett å sette inn. Han anbefaler passasjerer å ta et tidligere tog for på den måten å øke sjansen for å komme fram til jobben tidsnok.
Med andre ord anbefalinger vi kunne klart oss uten.

Og det er ingen planer om å utvide tilbudet. Nei, det ville vel tatt seg ut.
Informasjonssjef Gry Isberg i Ruter sier at de ikke vil utvide rutetilbudet, men de vil se på eventuelle konsekvenser og sette inn flere busser for å ta unna trafikken på de oppsatte avgangene. Hun anbefaler folk å bruke reiseplanleggeren på trafikanten.no for å finne alternative reisemåter.

- Vi ser for oss at denne kapasitetsreduksjonen vil bety økte køer i rushtiden. Folk må belage seg på at rushtrafikken vil gå enda saktere, sier kommunikasjonsrådgiver for Bjørvika-prosjektet Kjell Solem i Statens vegvesen.
Med andre ord en rådgiver med imponerende innsikt - og ingen råd.

Regjeringen kan kort sagt prise seg lykkelig for at valget er over.

fredag 23. oktober 2009

Pinnsvin i treet

Nedtellingen er snart over. Go Steven!

onsdag 21. oktober 2009

Oslo Science Fiction-festival 2009

Så er det igjen tid for Norges største science fiction-festival.

Oslo Science Fiction-festival (OSFF) finner sted fredag 6. til søndag 8. november på Helga Engs Hus på Blindern, Universitetet i Oslo.

Her vi det bli hørespill og mere til filmvisninger, debatter, foredrag og annet som kan knyttes til spekteret science og fiction, for ikke å si fantasy.

Er du interessert i SF, er det dermed få eller ingen unnskyldninger for å holde deg unna. Skulle tiden være knapp er det bare å låne en tidsmaskin.

Æresgjestene er forfatterne Charles Stross og Elin Brodin. Har du ikke lest noe av disse ennå, kan de likevel være verdt å bli kjent med på festivalen. Det er kort sagt ingen eksamen ved inngangen.

I tillegg går det alvorlige rykter om stor fare for at det som på språket kalles Fan Guest of Honor, Bjørn Are Davidsen, også stiger ned til planeten flere timer av gangen disse dagene.

Blant andre gjester kan nevnes Jon Bing, Eirik Newth, Torfinn Ørmen, Jon Ewo og Iselin Alvestad - med andre ord litt av hvert for selv de særeste smaker. Og deg.

Det vil som vanlig være parallellsesjoner med filmer, foredrag og debatter. Foreløpig er det likevel ikke lagt ned forbud mot å slå av en prat med deltakere eller gjester, kikke på programheftet og bøker eller gjemme seg for storm troopers som måtte romstere i korridorene.

Skulle ikke slike generelle vendinger være nok, kan vi trekke teppet til side med mer spesifikk info.

Filmvisninger:
DØD SNØ, Ulvenatten, Kurt blir grusom, Star Trek, TV2 Science Fiction-sendinger, kortfilmer, fanfilmer etc. m.m. osv.

Foredrag:
Norge i 2050 og lenger fram, Digital hverdag - teknologiutvikling i vår nære framtid, Mytiske dyr og monster på film, Alternativ historie og mer. Mye mer.

Paneldebatter:
- Vampyrer: ofre eller massemordere? Selvsagt med Arnfinn Pettersen, hvis noen må ha det inn med teskjeer.
- How much technology is enough?
- Continuity: the art of series writing

Og atskillig annet. For ikke å si mangt.

OSFF er også så teknologisk avanserte etter utstrakt bruk av brainboostere og tidsmaskiner at det er laget en egen facebookgruppe.

Her har du i grunnen ingen unnskyldning. Skulle du likevel tro du har, besitter vi strålevåpen. Og vi er blant etterhvert ganske mange som vet hvor du bor.

mandag 19. oktober 2009

Travle hjertesukk

Siden det er litt vel travelt for tiden (ved siden av livet som skal leves) med de ymseste skriblerier, jobb og - ikke minst - konserter, er det litt uklart hvor mye som kan blogges, twitres og facebookes de nærmeste ukene.

Noe blir det sikkert, kjenner vi fingre og digresjonsnivået rett.

Ikke minst kan vi sikkert risikere å berøre Jonas om Jesus, etter Gardells seneste bok der han røper at Jesus ikke het Jesus (men Yeshua, grøss), ikke så ut som en blond europeer (han var faktisk - hold dere fast - ikke svenske, men jøde fra Palestina), var analfabet (noe Gardell vet fint lite om), tannløs (noe Gardell vet enda mindre om) og snakket rart (ja, han var fra Galilea).

I en bok som på mange måter samtidig er både full av innsikt, ærlig og ganske så redelig. Og som gjør Gardell til en faktisk litt spennende samtalepartner om Den historiske Jesus.

Selv om boken nok i vel så stor grad handler om Jonas.

Samtidig er det nok litt på kanten når Gardell hevder han har forsket på Den historiske Jesus i 12 år. Noe som mest synes å handle om at han har hatt en forståelig nok stor fascinasjon for Jesus og lest ganske mange fagbøker.

Men ser man nærmere etter hva han har brukt som kilder, oppdager vi at han ikke helt pussig nok legger mest vekt på den heller liberale og politisk orienterte kretsen, enten vi snakker Bultmann, Funk, Crossan eller Pagels.

Selv med både Brown, Dunn og Meier på listen, synes ikke det å ha påvirket konklusjonene særlig mye. Det er dermed ikke uventet at resten av det feltet mangler, enten vi snakker om Bauckham, Blomberg, Bock, Boyd og Burridge, eller beveger oss til helt andre bokstaver i alfabetet, ikke minst W.

Det er forøvrig hyggelig å oppdage at Dekodets ærverdige redaktør og eneste journalist ut fra Gardells definisjon har forsket på Jesus i 30 år.

Uansett er sensasjonen et faktum. Dekodet er uenig med Gardell. Hva blir det neste?

søndag 18. oktober 2009

Munnhell og skomakere

Munnhell ligger gjerne ytterst på tungespissen, og kan de oppleves litt tøffe, blir de ikke liggende lenge.

At enkelte typer hint, for ikke å si trakkaseringer, er på vei ut, har ikke redusert behovet for kjekke og frekke fraser. Et av de vanligste er det bevingede utsagnet "Det er som med Jesus. Alle snakker om ham, men ingen har sett ham".

Etterfulgt av et dårlig skjult glis over sin vittige observasjon og evne til å ta tak i tabuene.

Normalt er det bare å le og samtykke i at det går lenge mellom hver gang man ser effektivisering/beslutning/budsjettøkning/likelønn/innvandringsstopp/norsk seier i Melodi Grand Prix.

Andre ganger frister det mer å være frekk og freidig tilbake. På pinligst mulige måte. Og da er ikke noe verre og mer stemningsdrepende enn å sitere Tolstoj, selv om det ikke er jul. For ikke å si Matteusevangeliet.

Den fattige, gamle skomaker som ønsket å se Jesus slik at det ble lettere for ham å gjøre det som er rett, fikk sitt ønske oppfylt.

Da eplekona og gutten var gått, satt Adjevitj seg foran varmen og leste på nytt om Jesus som gikk rundt og snakke med folk i Galilea. Og igjen tenkte han:
- Om han bare ville snakke med meg, så ville det være lettere for meg å gjøre det som er rett.

Da skinte et lysskjær i det vesle rommet, og Adjevitj hørte en røst som sa:
- Jeg har vært hos det i dag, Adjevitj.

Adjevitj reiste seg fort og sa:
- Herre, når var du hos meg? Jag var så opptatt med mitt ringe arbeid at jeg ikke merket det.

- Jeg var hos deg i morges med den gamle mannen som skuffet snø. Jeg var hos deg ved middagstid med moren og barnet. Jeg var hos deg i kveld med kvinnen og gutten. Jeg var sulten, og du delte det lille du hadde med meg. Jeg frøs, og du lunet meg med klær, varmet av din kjærlighet. Det du gjorde for disse, Adjevitj, det gjorde du også for meg.


Utvilsomt av de mer effektive måter å fjerne ihvertfall ett munnhell fra omgangskretsen.

fredag 16. oktober 2009

Synth Britannia

Moderne musikkdokumentarer har tradisjon for i større grad å dokumentere programskapernes skjeve blikk enn musikkhistorie.

"Synth Britannia" er ikke noe direkte unntak. Dermed er det bare å forvente anmeldere som lar seg rive med.
A few minutes into Synth Britannia, the new 90-minute documentary that airs for the first time on BBC Four tonight, there's a '70s clip of Keith Emerson that shows him widdling out an extravagant solo while wearing what appears to be mock chain mail suit. After about five seconds of it, you realise that this simply couldn't go on.

Mercifully, it didn't: Synth Britannia charts the rise of synth pop in Britain during the late '70s and early '80s, setting it against the backdrop of the feelings of social alienation that many of the movement's key participants and fans were experiencing at the time.
Etter alt å dømme er det noen sekunder fra dette klippet man snakker om, muligens fra ca. 2:34.

Hører man etter, oppdager man at dette er Coplands Hoedown, altså en western-inspirert moderne klassisk komposisjon, intenst tolket av en rocketrio med Hammond og Moog.

Dette er - kort sagt - ikke "synthmusikk" i noen av de normale betydningene av ordet (fra Kraftwerk og Eno til Numan og Jarre), selv om ELP's versjon har noen sekunders intermessoer og overganger av slik.

Selv om Keith Emerson var en av de helt store innovatørene på synthesizer, er det han bedriver musikk - og ikke bundet til bestemte sjangre eller instrumenter. Dermed kan han veksle mellom piano, Hammond, kirkeorgel og ulike typer synther for å gi stykkene tempo, klang, feeling og - la oss si det rett ut - drive.

Noen ganger sårt, andre ganger skjærende.

Dette er altså en helt annen og minst like valid måte å fremføre musikk på som noen (ekte) synthband.

Det er derfor hans låter i dag tolkes på alt fra gitar til korps.

Sagt på en litt annen måte: Jeg er usikker på hvordan det vil låte om man tolker Kraftwerk på kirkeorgel eller blokkfløyte.

Men det er helt rett at dette ikke kan fortsette. Det vil nok likevel ta noen år før klisjeene om Keith, klangene og kostymene vil være borte.

I mens kan Paul Gilbert tegne og forklare.

onsdag 14. oktober 2009

#Humanist

Så er seneste nummer av Humanist behørig i hus, via en sliten, men stadig mer lommekjent postmann.

Som vanlig tankestimulerende på den helt riktige måten og det ikke bare fordi jeg selv har skrevet en side eller femten om Zeitgeist basert på foredraget på Kjettersk Kjeller i vår.

Blant spennende problemstillinger som settes under luper og logiske resonnementer er

- Forholdet mellom ytringsfrihet og religionsfrihet med utgangspunkt i bl.a. Habermas sine litt ulike formuleringer rundt offentlig diskurs

- Engelske fascister i Europaparlamentet (der det sikkert på redaktørens oppfordring gjøres behørig oppmerksom på at fascisten A.K. Chesterton ikke må forveksles med sin noe mer berømte fetter og fascistmotstander G.K.)

- Hvordan franskmennenes gamle fordommer mot Den katolske kirken påvirker dagens lovgivning om alt fra hijab til (hold dere fast) burka.

At en viss og til tidere lettere vis (og ihvertfall vittig) Mullah anmelder en heller spenstig artikkelsamling på norsk - "Jakten på Germania - Fra nordensvermeri til SS-arkeologi" - trekker ikke direkte ned.

Her er det med andre ord bare å stille seg på Narvesen og lese, folkens. Dere kommer langt på de syv minuttene det tar før dere blir jaget.

mandag 12. oktober 2009

Come Home

Ny CD med Annbjørg og Bjørn Ole?

Kan bare bli en vinner.

Ikke vanskelig å gjette hva som vil bli anskaffet før jeg kommer hjem i morgen.

søndag 11. oktober 2009

Global nedkjøling de nærmeste 20 år?

Som Damian Thompson kommenterer, ser det ut til at seriøse media begynner å oppdage at den globale oppvarmingen stanset i 1998.

Denne gangen snakker vi om Paul Hudson, BBC News sin klimareporter. Altså en med stor kredibilitet og kunnskap på feltet. I en mediainstitusjon som ikke direkte er kjent for kuvendinger i vitenskap og verdispørsmål.

Noe av utfordringen er at det hele kan få det til å virke som om (skrek og gru) klimaskeptikerne har rett.
So what does it all mean? Climate change sceptics argue that this is evidence that they have been right all along.

They say there are so many other natural causes for warming and cooling, that even if man is warming the planet, it is a small part compared with nature.

But those scientists who are equally passionate about man's influence on global warming argue that their science is solid.
Noe så trivielt som at klimaprognosene har slått feil, kan da ikke forstyrre bildet av at det ligger en solid vitenskap bak.
The UK Met Office's Hadley Centre, responsible for future climate predictions, says it incorporates solar variation and ocean cycles into its climate models, and that they are nothing new.

In fact, the centre says they are just two of the whole host of known factors that influence global temperatures - all of which are accounted for by its models.

In addition, say Met Office scientists, temperatures have never increased in a straight line, and there will always be periods of slower warming, or even temporary cooling.

What is crucial, they say, is the long-term trend in global temperatures. And that, according to the Met office data, is clearly up.
Her kan ikke amatører som meg helt fri seg fra tanken om at selv om temperaturen har steget en periode og er høyere nå enn for hundre år siden, er ikke det identisk med bevis på at den vil fortsette å være høy eller stige de neste hundre år. Spesielt ikke når det man har hevdet er hovedkilden til oppvarmingen, utslipp av CO2, knapt noengang har økt mer enn siden 1998.
To confuse the issue even further, last month Mojib Latif, a member of the IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) says that we may indeed be in a period of cooling worldwide temperatures that could last another 10-20 years.
Iceberg melting (BBC)

Professor Latif is based at the Leibniz Institute of Marine Sciences at Kiel University in Germany and is one of the world's top climate modellers.

But he makes it clear that he has not become a sceptic; he believes that this cooling will be temporary, before the overwhelming force of man-made global warming reasserts itself.
Noe som antyder at dette ikke helt kan løsrives fra paragdigmer og politiske vinklinger. Siden forurensning er av det onde (og det er det, uansett temperaturpåvirkninger) og CO2-utslipp er en form for forurensning, må vi finne den beste motivasjonen for å kutte i dette. Selv om utviklingen følger en annen kurve enn forventet.
So what can we expect in the next few years?

Both sides have very different forecasts. The Met Office says that warming is set to resume quickly and strongly.

It predicts that from 2010 to 2015 at least half the years will be hotter than the current hottest year on record (1998).

Sceptics disagree. They insist it is unlikely that temperatures will reach the dizzy heights of 1998 until 2030 at the earliest. It is possible, they say, that because of ocean and solar cycles a period of global cooling is more likely.
Dermed har begge sider sitt på det tørre.

Skeptikerne har rett i at det ikke lenger er en global oppvarming, og kanskje heller en nedkjøling.

Mens de som har stått på den gode siden kan hevde at selv om det skulle bli en global nedkjøling fremover til 2030, foregår det selvsagt egentlig en oppvarming.

Dermed kan man slippe å ta hensyn til at prognosene ikke slår til enda et par tiår. Tiden kommer sikkert godt med til å finne nye unnskyldninger hvis det heller ikke da kommer noen ny oppvarming.

Imens får vi andre prøve å bremse forurensning og miljøødeleggelser på et mer solid grunnlag, knyttet til noe så kjedelig og gammeldags som etikk, moral og forvaltningsansvar.

lørdag 10. oktober 2009

Funn og følelser

Spørreundersøkelser er notorisk vanskelige å feste lit til, avhengig av alt fra antall spurte og spørsmålsstillinger, til og om jeg liker konklusjonen eller ei.

Dermed er det bare å lene seg til siden når egg og tomater begynner å hagle.

Det hele handler denne gang om et svar på et spørsmål om det har vært gjort religionssosiologiske undersøkelser i UK. Og svaret er pussig nok ja.
Last year we at Theos, the public theology thinktank, commissioned a large survey (2,000+ respondents) looking into attitudes to evolution, a/theism and a whole host of related topics.
Resultatet er at det ikke overraskende synes å være et klasseskille - bl.a. knyttet til utdannelse - når vi ser på livssynsmessig tilknytning.
The results can be read here but in summary the study found that lifelong theists ("I have always believed in God") are disproportionately from lower socio-economic grades (DE: semi-skilled and unskilled manual workers or those unemployed or on state benefits), whereas lifelong atheists ("I have never believed in God") are disproportionately from upper social grades (AB: higher or intermediate managerial or administrative professionals).

No surprise there. The default position in the UK (and seemingly in humans themselves) has long been belief in God, so you would expect theism to be a mass movement and atheism a more select one.
Det som imidlertid kan overraske ved undersøkelsen, er at de som konverterer til teisme (for å si det på faglig) har høyere utdannelse enn de som konverterer til ateisme.
What is interesting – and surprising – is that "converts" to theism ("I believe in God now but have not always done so") are disproportionately from upper and upper-middle social grades (ABC1: as above plus supervisory, clerical, junior managerial or administrative professionals), whereas "converts" to atheism ("I used to believe in God but I no longer do so") are disproportionately from lower social grades (DE).
Nå kan man selvsagt ikke bruke slike tall til å konkludere med at det krever mer intelligens å bli gudstroende, men polariseringen er ganske interessant. Gudstro ser ut til å svekkes i "middelklassen" (unnskyld uttrykket), og muligens styrkes blant akademikere.

Samtidig som tallene kan tyde på at ateisme begynner å bli mer folkelig.
In short, the data seem to be showing two things. First, atheism has historically been a minority movement of better educated and higher-social grade individuals whereas theism has more affinity with the lower and lower-middle class and the less well educated. Second, this is changing, with new theists coming from a higher social grade and being better educated than new atheists.

There are a number of ways of explaining this, none of them very satisfactory. The grand theory would be that atheism is finally becoming a mass phenomenon, in the way that theism always has been and, in so doing, is acquiring some of theism's demographic characteristics. It sounds persuasive but the fact that converts to atheism and converts to theism almost perfectly balance out (8.3% vs 7.7%) rather undermines the idea. The actual size of each constituency is staying largely constant. Only the composition is changing.
Det hører også med at Dawkins og Hitchens kan ha gjort ateisme en bjørnetjeneste ved å dumme seg såpass ut blant det som ofte kalles intellektuelle, skal vi dømme ut fra mottagelsen av deres massive misforståelser.
On a less grand scale, the data suggest that the effect of vocal atheism over the last decade has been to reach successfully into previously uncharted demographic territory (witness The God Delusion's sales figures) but at the cost of losing some of its intellectual credibility (the critical review of The God Delusion in the London Review of Books, for example).
Noe som igjen kan føre til at ateisme antar mer religiøse (unnskyld uttrykket igjen) trekk.
If this is happening, we might expect to see atheism become increasingly "religious" in its composition if not in its size. In a sense, that was precisely what the atheist bus adverts earlier in the year were attempting. As the Canadian novelist Margaret Atwood commented "'I understand that in Britain recently, some people paid to put atheistic slogans on buses – someone paid! That's religion! Once you're paying money to put slogans on things, well it's either a product you're selling, a political party or religion."

If atheism does succeed in breaking out of its higher-class, intellectualist confines, it is likely to do so at the cost of becoming more like a religion than its adherents would like.
Hvilket reaksjonene i kommentarfeltet antyder til fulle.

*Lene seg til siden i påvente av at kommentarene kastes til dette blogginnlegget*

Friendship

Etter gårsdagens/nattens konsert på Rockefeller med Junipher Greene er bare én konklusjon mulig.

Bandet må snares nomineres til Fredsprisen for varme vibber, hårete intensjoner og lyrisk innsikt i vennskap.
Frendship my friend is a matter of thought
It's a wonderfull thing that cannot be bought
Mye tyder dessverre på at Nobelkomitéen verken har lært seg teksten utenat eller lever etter den.

Vi får likevel krysse fingrene for at medlemmene tenker seg om neste gang de prøver å kjøpe vennskap.